Gravplassen i Sucre

Skrevet av Anne Marte og Christina



Vi var på sigthseeng i Sucre, og en av stoppeplassene var gravplassen. Da vi kom inn på gravplassen så det ut som en park, det var kjempe fint. Hele gravplassen er organisert etter hvor mye penger du har. Er du i en rik familie kjøper du ofte en liten plass på gravplassen og bygger et lite hus, der ligger ofte hele familien. Denne plassen har du for alltid. Folk som er i middelklassen leier et lite rom der det bare er plass til kisten. De må betale 3500 bolivianos (ca. 3000 norske kroner) annenhvert år. Dette er utrolig mye for en som bor i Bolivia, med tanke på at gjennomsnittslønnen er 800 bolivianos i måneden. Hver grav har et vindu der de setter blomster, bilder og vann. Alle gravene har vann, fordi da tror de at sjelen til den døde skal vendes tilbake. For de som er enda fattigere er det en grav der folkene er begravd i joden. For å ligge her må du betale 500 bolivianos annenhvert år. Hvis du ikke betaler kan liket/beinrestene bli gravd opp av leger som trenger noe å forske på. Som oftes blir likene gravd opp uten forvarsel, og familen vet da ikke hvor den avdøde kan være. Hvis du er så fattig, noe som veldig mange i bolivia er, at du heller ikke har råd til å betale det så blir de avdøde begrav inni et fjell der familien ikke kan komme å besøke graven. Det er her de aller fleste havner. Besøket på gravplassen var en utrolig sterk opplevelse, noe vi aldri kommer til å glemme.

Tverrspråklige ablegøyer!

Skrevet av Anna og Thea



Høyt oppe i fjellene ligger det en koselig by kalt Sucre. Her fikk vi mange nye venner i løpet av de to ukene vi var på tur. Mange av disse ble vi kjent med på intercambio. Intercambio er en utveksling der vi traff bolivianere som lærte engelsk og som vi kunne prøve å snakke spansk med. Kveldene ble fylt med mange slags ablegøyer. En kveld dro vi ned til plazaen (sentrum) for å løse noen oppgaver. Disse gikk ut på alt fra å bytte klær til å klippe hår. Alt skulle forklares og utføres på fremmede bolivianere. Bevismaterialet var bilder og du kan se noen av dem her!

Karneval i Santa Cruz

Guros bilder fra Bolivia og Brasil:
Fotballkamp i Rio, intercambio i Sucre og karneval i Santa Cruz

Elefanter og fallskjermhoppere i Thailand

May Linn og Thomas har vært i Thailand og Australia:

Tucanen James

Mariannes bilder fra Bolivia og Brasil:
Tucanen James, nasjonale bolivianske drakter, lamalandskap, klassebilde toggravplass, hoppebilde i saltørkenen

Togtur fra Bangkok til Trang stasjon.

Av Gina Snopestad og Ida Ørbech Jensen

For å komme oss fra Bangkok og sørover valgte vi å reise med et alternativ til fly. Nemlig tog! Vi satte oss på den 16 timers lange turen med godt håp, nok av mat og massevis av vann.

Vi gikk inn på toget og fant plassene våre. Det var en veldig spesiell lukt gjennom hele toget og hele turen. Det var utrolig varmt og toget var ikke utstyrt med A/C eller gode vifter. Noe som var annerledes fra norske tog er for eksempel at du kan stå mellom vognene for å røyke eller bare komme deg ut i frisk luft. Det var trangt, varmt, langt, og tregt, men vi holdt humøret oppe og koste oss for det. Kl 20.00 kom det folk for å ordne sitteplassene våre om til senger. Lå du nederst, fikk du litt vind fra vinduet, men øverst fikk du bare litt luft fra viften og det var ikke mye. Med jevne mellomrom kom det damer for å selge diverse mat og drikke gående forbi.

Det var mange som fikk besøk av kakerlakker og edderkopper i sengene, og det var mindre populært. Dette førte til at vi måtte saumfare sengene flere ganger i løpet av turen for å forsikre oss om at det ikke var noen ubudne gjester under dyna.

Det var en del backpackere som vi hilste på og noen var forrest i toget hvor det var bar, musikk og livlige folk. Men det stengte kl. 02.00 og da var det leggetid for de fleste, mens noen spilte kort, leste eller bare snakket litt utover natten.



Sengene var litt harde, og du fikk ikke sovet så alt for godt med tanke på varmen og hvor møkkete toget faktisk var. Toalettene var veldig mye annerledes enn det vi er vant til, og ikke akkurat norsk standard. Så det var veldig greit å ha med nok antibac! Vi ble vekt veldig tidlig og ble spurt om vi ville ha frokost, noe fåtallet sa ja til siden de fleste hadde egen mat og frokosten var dyr.

Togturen var veldig trygg, men det var dessverre noen som ble frastjålet noen poser med mat. Det var nemlig flere lokale folk som synes det var greit å ta det man ikke passet på. Bortsett fra dette synes vi turen gikk bra. Møkkete, svette og trøtte ankom vi Trang stasjon på formiddagen en gang. Det var veldig deilig å endelig komme frem, men det var virkelig en opplevelse for livet!

Reisegodbit av Martin, Kristoffer og Camilla....

Solnedgangen i saltørken er helt fantastisk, må nesten sees med egene øyne. For Ebb var denne dagen toppen av kaken..


Nok et konge bilde fra Bolivias kjente saltørken. Arealet av ørknen er så utrolig stor at bilder som blir tatt ikke viser perspektiv. Dette er et ultimat sted for de som elsker å ta bilder og har lyst på en flott opplevelse

Vi besøkte også gruver i Potosi, der vi fikk se hvordan stakkars arbeidere jobber. Det var sykt støvete der inne, så utrolig vanskelig å puste. Med oss hadde vi dynamitt , kokainblader og brus til gruvearbeiderne, for å gjøre dagen deres bedre!

Før vi kom til Saltørknen stoppet vi ved noen forlatte tog og godsvogner. Her var det også spesielt gøy å ta bilder, og se hvor godt togene har blitt bevart.

På taket av jeepene trivdes vi godt med musikk og sang. Fantastisk å fikk se Saltørknen på stort og smått :-)